En forskningsbasert forklaring om hva søvn egentlig er.
Mens vi sover, arbeider kroppen vår seg gjennom en rekke forskjellige stadier (eller faser) som hjelper å bearbeide alt som har skjedd dagen før, og forberede dagen som kommer. Dette gjelder både kroppen og hjernen vår.
Søvn har lenge vært sett på som bare en pause for hjerne og kropp. Takket være søvnforskning som har samlet kunnskap om søvn over mange tiår, vet vi nå mye mer om de forskjellige søvnfasene og deres syklus gjennom natten som gir en forståelig søvnrytme. Både hjernen og kroppen jobber aktivt gjennom natten, men nesten alle organene arbeider litt annerledes i hver av de forskjellige søvnfasene. For eksempel hjelper noen søvnfaser for å føle oss friske og full av energi på dagen, mens andre faser støtter hjernen til å lagre minner og lære noe nytt.
Kort oppsummert: mange vitale oppgaver gjennomføres av kroppene våre mens vi sover, noe som hjelper oss å forbli friske og prestere på toppnivå. På den motsatte siden fører for dårlig eller for lite søvn over lengre tid til farlige situasjoner — du har for eksempel en mye høyere sannsynlighet for å havne i et bilulykke når du er skikkelig trøtt.
Søvnbehovet varierer fra person til person og forandrer seg litt gjennom hele livet. De fleste voksne trenger omtrent 7-9 timer søvn hver natt. Nyfødte derimot sover mellom 16 og 18 timer, mens barn i barneskolen sover 11 til 12 timer per natt. Ungdomsskoleelever og tenåringer bør også få minst 9 timer med søvn hver dag.
Mange har hørt at eldre mennesker ikke trenger like mye søvn som når dem var noe yngre. Men det finnes ingen bevis for at eldre tåler mindre søvn enn yngre voksne. Med en høyere alder får derimot mange eldre mennesker mindre søvn, eller tilbringer mindre tid i den dypeste søvnen. Eldre mennesker blir i tillegg ofte vekket lettere enn yngre.
Søvnforskning deler søvn inn i to grunnleggende typer av søvn: REM-søvn (raske øye-bevegelser: rapid eye movement), og ikke-REM søvn (som er delt opp i lett og dyp søvn). Man går i sykluser gjennom disse fasene flere ganger gjennom en natt. REM søvn spesielt er hyppigere og i lengre tidsperioder mot slutten av natten, enn helt i starten, hvor vi ofte får mer dyp søvn.
Søvnfaser i detalj
- Lett søvn. Det første skrittet fra å være våken til å sovne. Kroppen roer seg ned og forbereder de dypere søvnfasene. Det er fortsatt lett å våkne igjen. Dette er typisk sirka 50% av natten.
- Dyp søvn. Nå er kroppen helt rolig, uten noen øyebevegelser eller muskelaktivitet. Hele kroppen jobber med reparering av muskler og vev, stimulering av vekst og utvikling, styrking av immunforsvaret og lagring av energi for den neste dagen. Dette tar opp omtrent 25% av natten.
- REM søvn. Mens vi er i REM søvn er hjernen mye mer aktiv, og i denne fasen oppstår ofte drømmer. Denne fasen er viktig for læring, i REM prosesserer hjernen inntrykk fra dagen og lagrer noen av dem i langtidsminnet. Denne fasen dekker typisk 25% av natten.
Kilde: National Institute of Child Health and Human Development and National Sleep Foundation